Plastsøk langs Algarvekysten

Askil (t.v.) og Storm fant en halv fiskekasse, en fullt brukbar fluktstol og masse plastposer da de lette etter søppel på ei strand i havnebyen Portimao, Algarve.

PLASTMYSTERIET Hver dag ser vi plast på havet når vi seiler her i Portugal. Men hvor blir de av når de kommer i land?
 
Man skulle kanskje tro at det ligger masse plast langs strendene på Algarvekysten i Portugal. Her bor og ferierer det mange mennesker, og Atlanterhavet ruller dønningene sine inn mot kyststripen hele året.
 
Men da vi skulle finne en strand og analysere for plastsøppel, så fikk vi et lite problem. Visst kommer det rekende mye rart, vi ser plast hver dag når vi er ute og seiler. Men like fort som plasten skyller i land, er det noen som pukker det opp igjen!
 
IVRIGE PLASTPLUKKERE Om natten ruller det romlende, bråkete maskiner på stranda og maler opp alt rusk og rask, før de kjører det vekk. Vipps, borte! Grunnen til det er at det kommer turister fra hele Europa hit for å sole seg på de vakre strendene. Hvis de var fulle av plastsøppel, så er det ikke sikkert de ville kommet tilbake.
 
- Vi må nok tilbake til Póvoa de Varzim for å finne plast, foreslo Askil (8).
 
Póvoa de Varzim ligger langt nord i Portugal. Her så vi store mengder plast som var skylt opp på land. Hver dag kunne vi se plastposer og vannflasker komme flytende inne i havnen.
 
I Portimao, som ligger helt sør på Algarvekysten, er det mange småstrender. Etter litt leting fant en liten strandflik som de ivrige rengjørerne hadde oversett.
 
MIKROPLAST Fredag formiddag gjorde vi strandhugg. I tillegg til Sigri og Askil, ble Pernille (10) og Storm (8) med. De bor i en annen norsk seilbåt og har seilt helt fra Norge siden i juli.
 
Barna delte seg i to grupper, guttene i 3. klasse for seg og jentene for seg. Så begynte de å plukke søppel. De fant masse tau og garnstumper som var gravd ned i sanden, og flere plastflasker og plastposer.
 
Storm og Askil fant en badeball, en halv fiskekasse og masse svart garn. I tillegg så vi også masse mikroplast. Det var isoporbiter som var så små at vi først trodde det var steiner. Men når vi så nærmere på dem, var det altså isopor.
 
Jentene kategoriserte alt søppelet de hadde funnet. De lagde en liste med beskrivelse av hver ting, antall og opprinnelse.

LAGDE SJØUHYRE Det var litt vanskelig å slå fast hvor søppelet hadde kommet fra. Verken tau, poser eller garn var merket eller hadde noe skrift på seg. Alle flaskene hadde imidlertid beholdt merkelappene på, og de var alle portugisiske.
 
Det vi tror kan ha reist langt, er en isoporbit, en lilla tusj og en oppblåsbar badeball som det sto «England» på. Kanskje har også den blå fiskekassen reist et stykke, for den var veldig slitt.
 
Vi hadde tenkt å sortere søppelet enda mer, veie det og jobbe mer med matematikk rundt søppelet. Men det fikk vi ikke tid til. Vi har derfor bestemt oss for å gjøre det på en annen strand litt seinere hvor vi finner mer søppel.
 
Til sammen anslår vi at ungene fant 4-5 kg søppel hver.
 
Om ettermiddagen brukte ungene alt søppelet til å lage hvert sitt sjøuhyre. Pernille og Sigri sitt uhyre fikk til og med et eget hus av sand, mens Askil og Storm sitt klarte å stå oppreist ved hjelp av en planke. ​