 Disse fine heftene skrevet av Hanne Solem anbefaler vi til barn på mellomtrinnet. De er informative, enkle å forstå og har morsomme tegninger.  Heftene «Sett inn støtet!» har mange morsomme illustrasjoner! Dobbeltkonsonant er for mange barn veldig vanskelig å lære. Her er tips til noen enkle oppgaver du kan bygge videre på selv.
Dobbeltkonsonanter synes våre barn er vanskelig å begripe. Vi har hatt veldig god hjelp av en serie som heter «Sett inn støtet!» av Hanne Solem. Disse heftene fikk vi gratis av skolen i Norge, som ungene våre hører til. (Heftene har mange morsomme bilder, så hvis du har mulighet må du gjerne skaffe heftene!) Serien tar for seg mange ulike utfordringer i norsk, som det er vanlig å streve med, for eksempel tegnsetting og ord med sj-, kj- og skj-lyd. Serien er beregnet på barn på mellomtrinnet, men jeg tenker at man gjerne kan bruke dem for barn litt lengre opp i systemet som trenger å jobbe med spesifikke deler av norsk grammatikk. Etter at vi hadde gjort ferdig heftet om dobbeltkonsonant, var det ikke sånn at mine hadde stålkontroll på dette. Jeg lagde derfor flere oppgaver på samme lest, som vi skal jobbe videre med etter sommerferien. For eksempel har jeg laget flere småtekster, hvor de skal fylle ut riktig ord (veldig populært, men vanskelig å ikke tulle!). Jeg har også laget nye setninger, hvor de skal sette inn riktig ord av to valg – ett med dobbel konsonant og ett med enkeltkonsonant. Flere seileforeldre jeg har snakket med, forteller at dobbeltkonsonant er noe også deres barn syns er vanskelig å forstå. Her er derfor noen oppgaver med forklaringer, som du kan bruke. Send meg gjerne tips til andre kilder på samme emne! Gjerne ting man finner på nett. Om dobbeltkonsonant Ord med enkel og dobbel konsonant uttales ofte ulikt. Har man dobbeltkonsonant i et ord, er ordet mer «sprettent» enn ord som har enkel konsonant. Et eksempel er «hakke» og «hake». Vokalen foran er kort hos dobbeltkonsonant-ord og lang i enkeltkonsonant-ord. Oppgave 1 Lag en enkel tegning som viser at du forstår hva det ordet som er understreket betyr.
Oppgave 2 Sett inn riktig ord. Velg ett av ordene i parentesen. (bane/banne) Mange syns det er stygt å …………………… (hat/hatt) Hun hadde på seg en nydelig …………………… (file/fille) Hun pleide å …………………… neglene. (sine/sinne) Hun vasket dessverre ullgenserne …………………… på kokvask. (hat/hatt) Det motsatte av kjærlighet er …………………… (bane/banne) Månen går i …………………… rundt jorda. (file/fille) Hun bandt en …………………… rundt såret. (sine/sinne) Inni seg kjente han …………………… og raseri. Oppgave 3 Skriv en setning med hvert ord. Skriv slik at betydningen kommer fram. fine ………………………………………………………………………………………………………… finne ………………………………………………………………………………………………………… leke ………………………………………………………………………………………………………… lekke ………………………………………………………………………………………………………… pine ………………………………………………………………………………………………………… pinne ………………………………………………………………………………………………………… Oppgave 4 Sett inn riktig ord. Bruk 12 av disse ordene: bake, bakke, leke, lekke, tape, tappe, rede, redde, tak, takk, klasen, klassen, flyte, flytte. Hei, Oskar! …………………… for brevet! Jeg har akkurat vært på telttur med …………………… Før vi dro, skulle jeg …………………… 30 rundstykker, det gikk dårlig. Det regnet på turen, og vi måtte traske i evigheter opp en lang …………………… før vi kunne sette opp teltene. Teltet vårt begynte naturligvis å …………………… fra toppen. Vi måtte …………………… teltet under et tre, slik at greinene ble som et slags …………………… Det ramlet forresten ned et …………………… fra greinene, heldigvis var det tomt. Da vi skulle …………………… «Morder i mørket», ville ikke Jon være med, for han tåler ikke å …………………… Typisk. Vi badet én gang i det iskalde vannet. Jon var sikker på at han kunne …………………… som en kork, men jeg måtte …………………… ham. Det gjorde meg til dagens helt. Ha det bra! Hilsen Magnus (forkjøla!) Oppgave 5 Finn et rimeord som har dobbel konsonant!
Forenkling av dobbel konsonant Når man forenkler en dobbelt konsonant, tar vi bort den ene konsonanten når vi legger til en ny konsonant. Sykkel i flertall blir sykler. Oppgave 1 Skriv inn riktig ord. Bruk alle ordene én gang: nøkkelen, nøklene, sikker, sikre, sykkel, sykkelen, sykler. Hei, Oskar! Tar du med deg …………………. når du kommer hit? Med …………………. kan vi komme oss fortere til stranda. Jeg finner ikke …………………. til …………………. min, men kanskje den ligger blant alle de andre …………………. i skuffen. Mamma og pappa er ikke så …………………. på at de vil låne oss båten, men jeg er …………………. på at jeg kan overtale dem. Vi ses! Magnus Oppgave 2 Skriv substantivet som er understreket, i flertall. Mia spiste én vaffel, men jeg spiste fem …………………. De hadde én nøkkel til leiligheten og to …………………. til loftet. Det lå én tøffel under bordet og tre …………………. under senga. Kamelen har én pukkel, mens dromedaren har to …………………. Oppgave 3 Her er noen ord med lang og kort å-lyd. Skriv en setning med hvert ord, slik at betydningen kommer fram. våt ………………………………………………………………………………………………………… vott ………………………………………………………………………………………………………… såpe ………………………………………………………………………………………………………… sopp ………………………………………………………………………………………………………… flåte ………………………………………………………………………………………………………… flotte ………………………………………………………………………………………………………… Enkel og dobbel «m» Vi skriver som regel bare én «m» i slutten av et ord. Det gjelder selv om det høres ut som det skal være to. Eksempel: Sum. Når ordet er langt og «m» er inni ordet, skriver vi dobbel «m»: Summer. Oppgave 1 Fullfør setningene slik at ordet som er streket under, står i entall. Hun fikk to klemmer, man han fikk bare én ………………………………………………………… Hun hadde to kammer, men han ………………………………………………………………………… Jeg så flere store dammer, og snublet …………………………………………………………………. De er kanskje dumme, men ………………………………………………………………………………… Fem av medlemmene stemte ja, men …………………………………………………………………… Oppgave 2 Skriv substantivene i flertall. Nøkkel …………………… Bøffel …………………… Fakkel …………………… Kuppel …………………… Tittel …………………… Gaffel …………………… Tøffel …………………… Sykkel …………………… Pukkel …………………… Karaffel …………………… Oppgave 3 Skriv substantivene i flertall. Kam …………………… Pram …………………… Dam …………………… Kum …………………… Flom …………………… Lem …………………… Oppgave 4 Skriv en setning med hvert ord. Skriv slik at betydningen kommer fram. sine ………………………………………………………………………………………………………… sinne ………………………………………………………………………………………………………… tape ………………………………………………………………………………………………………… tappe ………………………………………………………………………………………………………… fele ………………………………………………………………………………………………………… felle ………………………………………………………………………………………………………… takket ………………………………………………………………………………………………………… taket ………………………………………………………………………………………………………… - Guri
1 Comment
 Når Askil skal sende reisebrev hjem, bruker han programmet iThoughts som egentlig er en app for å lage tankekart. Matte og Norsk. To kjernefag som vi er spesielt opptatt av. Men akk, så vanskelig å følge opp.
Matte og norsk er de fagene er vi spesielt oppmerksomme på når vi driver hjemmeundervisning. Grunne er at dette er fag som ikke faller naturlig i hverdagen vår på samme måte som for eksempel språk og kulturforståelse. Vi tror heller ikke forståelse i disse fagene kan oppnås ved skippertak. Samtidig er det disse fagene vi har flest krangler rundt. KREVENDE FOR MOTIVASJONEN For selv om ungene lærer mye av å lese ei bok de har valgt selv, eller synger fra sangbøker mens de ligger framme på dekk, så trenger de å øve på rettskriving og ha en viss forståelse for grammatikk. Ingen av våre barn liker å skrive, for å si det forsiktig. Øynene ruller inn i skallen når de får en rettskrivningsoppgave. Vi har prøvd å skrive reisebrev hjem til klassene. I starten var det motiverende å skrive noe direkte til klassekameratene. De overholdt til og med fristene. Men når nyhetens interesse forsvant, så falt også motivasjonen. Begge bruker iPad når de skriver reisebrev. Sigri (6. klasse) har valgt å bruke en app som heter Book-creator. Her kan hun lage en minibok med tekst, bilder og tegninger. Når hun er ferdig, konverterer det hun har laget til en PDF-fil og sender det til klassen via appen Showbie. Askil, 3-klassingen, bruker iThoughts. Det er egentlig et program man skal bruke til å lage tankekart (og til det fungerer det helt genialt!). Men Askil har funnet ut at han vil bruke det til å lage reisebrev med. Klassekontakt Kjell Dagsloth forteller at de har brukt brevene på samme måte som man bruker powerpoint på den interaktive tavlen i klasserommet. Elevene har hatt samtaler rundt de temaene Askil har skrevet om, og diskutert spørsmål som har dukket opp. Ifølge lærerne har dette fungert veldig fint. For oss er det ekstra gøy når ting vi gjør der vi er, kan resultere i at elevene hjemme lærer mer. GODE RÅD FRA FAGFOLK Men tilbake til motivasjonen. Vi har litt utfordringer der i matte og norsk. Jeg snakket med Anne-Lise Valstad om dette i dag. Hun er forsker i pedagogikk ved Nord universitet og jobber på det vi før kalte lærerhøyskolen på Nesna. Hun er enig i at vi må ha litt struktur rundt det å lære grunnleggende ferdigheter i norsk og matte. Hun foreslo at vi skulle ta en egen prat med ungene om dette. Hvis vi skal fortsette, må vi ha noen kjedelige skoletimer med tradisjonell undervisning. Klarer vi ikke det, så kan vi heller ikke fortsette så lenge. Vi har forståvidt snakket om det før, men da kom det midt i en krangel og det er kanskje ikke så lurt. Nå må vi være enige om å gjøre disse timene så smertefrie som mulig. Det er ikke lett, kanskje særlig fordi det er vanskelig å skille rollene mellom foreldre og lærerforeldre. Hvis det er noen av dere som leser dette som har gode erfaringer, så kom gjerne med innspill på guri@voyagingvega.com!  Vi fant et fint sted med utsikt over havnen i Cascais for den første økten med valuta. En tur på butikken er matte i praksis.
Fag: Matte og norsk VALUTAREGNING Vi er for tiden i Portugal, og her er valutaen euro. I Portugal bruker de mynter og sedler i større grad enn vi gjør hjemme, og barna våre har ofte ett par euro i lommen når vi drar inn til land. Men vi oppdaget at særlig 3. klassingen ikke helt skjønte hvor mye én euro egentlig er verdt (annet enn at det bare er nok til en liten is) , derfor har vi valgt å jobbe med valuta denne uken. I går fant vi oss et fint sted på land med utsikt over havna her i Cascais, som ligger rett utenfor Lisboa. Jeg (Guri), Sigri og Askil snakket først om begreper rundt valuta. Hva betyr det egentlig? Hvilken valuta har vi i Norge? Hvor mye er en norsk krone verdt i forhold til svenske og danske kroner, og i forhold til euro? Jeg syns det er viktig at de forstår hva begrepene betyr, før vi begynner med selve regnedelen. Mens 6. klassingen hadde de fleste begrepene inne allerede, var det vanskeligere for Askil. Samtidig har han et forhold til euromynter nå etter en måned i Portugal, og det gikk ikke så lang tid før han forsto hva valuta betyr. MATTE PÅ BUTIKKEN Vi hadde bestemt oss for å gjøre dagens handletur til en del av matteundervisningen. Sigri og Askil satte opp en liste på skole-ipaden over vanlige matvarer de mente vi trengte; yoghurt, frokostblanding, brød, tomat og agurk. Slike ting. Egentlig hadde vi tenkt å bruke litt av tiden i butikken til å notere ned hva varene på listen deres kostet. Det hadde nok også vært det lureste, skulle det vise seg. Men når vi var der inne var vi så sultne at vi handlet i en fei og dro tilbake til båten. Vi hadde jo kvitteringen. Hvis det er én ting som ikke fungerer for oss, så er det når opplæringen vår blir lik klasseromsundervisning. Ungene hater at vi leker lærere. Blir vi sittende stille inne med en oppgave, er det full krangel etter noen minutter. DAG TO Kvitteringen vi tok med fra butikken var selvsagt på portugisisk. Vi snakker ikke språket, så vi måtte oversette ganske mye før vi fant matvarene ungene hadde skrevet ned på listene sine dagen i forveien, og jeg hjalp til. Sigri skrev ned 10 matvarer med de korresponderende prisene, mens Askil nøyde seg med fem. Deretter skulle de bruke dagens eurokurs for å regne om til kroner. Vi gikk inn på DNBs valutasider og fant dagens kurs til å være 9,78 for salg av euro. Askil rundet av til 10. MOTIVASJON PÅ BUNN Oppgaven var i vanskeligste laget for 3. klassingen. Det ble en del krangel før vi var ferdige. Motivasjonen sank mens vi oversatte fra portugisisk. I tillegg var det en del norsk rettskriving av matvarene som måtte på plass før vi kunne starte med selve regningen. Noen ganger må man bare kjøre oppgaven helt igjennom, for å skape forståelse for problemstillingen. Jeg tror de siste to dagene med valuta gjør at både Askil og Sigri får en bedre forståelse for verdien av prisene på varer og tjenester framover. Når vi nå skal kjøpe is i kiosken på stranda, skal Askil få regne om prisen til norske kroner. Etter hvert tror jeg nok det vil sitte. |
AuthorGuri G. Oppegård, lærer for egne barn om bord i seilbåten S/V «Vega» Archives
August 2019
Categories |
RSS Feed