![]() Midt blant badende turister på Algarvekysten kan man finne forsteinede skjell som er mange millioner år gamle, og avtrykk fra dinosaurer. SKJELL I FJELL Vest for den portugisiske kystbyen Lagos kneiser hvite kalkklipper over havet. Dønningene har jobbet med det porøse berget og dannet et spektakulært grottesystem, som mange tjener gode penger på å guide turister igjennom. Det som er mindre kjent, er at dette er gammel havbunn. Men den som ser etter, vil raskt oppdage marine fossiler på kalkveggene som omkranser de små badestrendene. De er fra tidsepoken tidlig Jura (201-174 millioner år siden). På denne tiden vandret de første dinosaurene på jorda. Naturhistorisk museum i London har en fin digital tidslinje over de ulike epokene med dinosaurer. Den finner du her! FOSSILER OVERALT Vi måtte vente til havet og vinden roet seg før vi kunne dra på ekspedisjon, men en tidlig morgen var forholdene helt perfekte. Alle i jollen og på med påhengeren, før turistene våknet. Da tidevannet trakk seg tilbake, fant vi ei bittelita strand bak en vakker klippeholme. Her var veggene spettet av marine fossiler. Forsteinede kamskjell, rester av kråkeboller og strukturer som ser ut som kalkrørsormer lå helt synlig i klippeveggene. Enkelte forsteinede fossiler var revet løs fra veggen av det aldri hvilende havet, og rullet frem og tilbake på stranda blant runde rullesteiner. Vi plukket noen fine skjellfossiler. Dem skal vi sende hjem til Vik og Berg skole så elevene i klassene til Sigri og Askil kan få se. GAMMEL HAVBUNN Når man studerer de gamle klippene, ser man tydelig at veggene er delt inn i ulike horisontale lag. Over mange tusener av år har sedimenter lagt seg på sjøbunnen, og begravd døde organismer som har blitt liggende. Etter hvert har sedimentene blitt forsteinet av trykket fra lagene som har lagt seg over, og til slutt har sand blitt berg. Når landhevingen nå har bragt sjøbunnen opp i dagen igjen, kommer skjellene til syne. Det er vel verdt å stoppe opp og undre over alle de millioner av år som ligger mellom de ferske skjellene vi finner på stranda, de som nettopp har blitt skapt av en bivalv, og de forsteinede skjellene som dukker opp i klippeveggen. Til tross for alle årene imellom, er formen nesten helt identisk. Evolusjonen kom frem til en løsning som nesten ikke er endret på millioner av år. DINOSAURSPOR Flere steder på Algarvekysten kan man finne spor av dinosaurer. I Salema og Santa vest for Lagos, er det flere fotspor som ligger oppe i dagen på strendene. Fotsporene har blitt dannet når dinosaurene tråkket over mudder som etter hvert ble forsteinet. I Portugal har man funnet spor fra både kjøttetere (carnivore) og planteetere (herbivore) dinosaurer. Selv om man kan finne mange spor fra dinosaurtiden på Algarvekysten, er det likevel Lourinha, som ligger mot Atlanterhavet nord for Lisboa, som regnes som senter for dinosaurfunnene i Portugal. Her er de fleste skjelettene fra dinosaurer funnet, og i alt er minst 26 ulike arter beskrevet i landet. Flere av dem har ikke blitt funnet andre steder. Fine lenker: Fossiler på Algarvekysten (engelsk) Artikkel i Algarve Resident (engelsk) Dinosaurs walked on the beaches in Lagos?
0 Comments
![]() En tur på butikken er matte i praksis. Fag: Matte og norsk VALUTAREGNING Vi er for tiden i Portugal, og her er valutaen euro. I Portugal bruker de mynter og sedler i større grad enn vi gjør hjemme, og barna våre har ofte ett par euro i lommen når vi drar inn til land. Men vi oppdaget at særlig 3. klassingen ikke helt skjønte hvor mye én euro egentlig er verdt (annet enn at det bare er nok til en liten is) , derfor har vi valgt å jobbe med valuta denne uken. I går fant vi oss et fint sted på land med utsikt over havna her i Cascais, som ligger rett utenfor Lisboa. Jeg (Guri), Sigri og Askil snakket først om begreper rundt valuta. Hva betyr det egentlig? Hvilken valuta har vi i Norge? Hvor mye er en norsk krone verdt i forhold til svenske og danske kroner, og i forhold til euro? Jeg syns det er viktig at de forstår hva begrepene betyr, før vi begynner med selve regnedelen. Mens 6. klassingen hadde de fleste begrepene inne allerede, var det vanskeligere for Askil. Samtidig har han et forhold til euromynter nå etter en måned i Portugal, og det gikk ikke så lang tid før han forsto hva valuta betyr. MATTE PÅ BUTIKKEN Vi hadde bestemt oss for å gjøre dagens handletur til en del av matteundervisningen. Sigri og Askil satte opp en liste på skole-ipaden over vanlige matvarer de mente vi trengte; yoghurt, frokostblanding, brød, tomat og agurk. Slike ting. Egentlig hadde vi tenkt å bruke litt av tiden i butikken til å notere ned hva varene på listen deres kostet. Det hadde nok også vært det lureste, skulle det vise seg. Men når vi var der inne var vi så sultne at vi handlet i en fei og dro tilbake til båten. Vi hadde jo kvitteringen. Hvis det er én ting som ikke fungerer for oss, så er det når opplæringen vår blir lik klasseromsundervisning. Ungene hater at vi leker lærere. Blir vi sittende stille inne med en oppgave, er det full krangel etter noen minutter. DAG TO Kvitteringen vi tok med fra butikken var selvsagt på portugisisk. Vi snakker ikke språket, så vi måtte oversette ganske mye før vi fant matvarene ungene hadde skrevet ned på listene sine dagen i forveien, og jeg hjalp til. Sigri skrev ned 10 matvarer med de korresponderende prisene, mens Askil nøyde seg med fem. Deretter skulle de bruke dagens eurokurs for å regne om til kroner. Vi gikk inn på DNBs valutasider og fant dagens kurs til å være 9,78 for salg av euro. Askil rundet av til 10. MOTIVASJON PÅ BUNN Oppgaven var i vanskeligste laget for 3. klassingen. Det ble en del krangel før vi var ferdige. Motivasjonen sank mens vi oversatte fra portugisisk. I tillegg var det en del norsk rettskriving av matvarene som måtte på plass før vi kunne starte med selve regningen. Noen ganger må man bare kjøre oppgaven helt igjennom, for å skape forståelse for problemstillingen. Jeg tror de siste to dagene med valuta gjør at både Askil og Sigri får en bedre forståelse for verdien av prisene på varer og tjenester framover. Når vi nå skal kjøpe is i kiosken på stranda, skal Askil få regne om prisen til norske kroner. Etter hvert tror jeg nok det vil sitte. ![]() Når vi er langt hjemmefra, er det godt å kunne Skype med gamleklassen. Det gjorde Sigri i dag. SAVNER VENNENE Sigri skulle gått i 6. klasse. Det gjør hun for så vidt også, men hun følger naturlig nok ikke undervisningen hjemme nå når vi bor på seilbåten. Klassekameratene er det Sigri savner aller mest. De to mindre brødrene har hun allerede fått en overdose av. Hun kjenner at det skulle vært godt å stikke avgårde med sine egne venner, derfor var det ekstra fint å kunne skype med hele klassen i dag. - Jeg syns det er viktig å ha kontakt med klassen hjemme, fordi da glemmer ikke jeg dem og de glemmer ikke meg, sier Sigri. PÅ STORSKJERM Vi koblet oss opp via mobil-nettet, men det var bare delvis vellykket. Bildet fra oss ble ganske kornete når Sigri var på storskjerm. Vi ble enig med klassekontakt Karl-Henrik Lange om at vi skal være koblet opp til nettet i en marina neste gang vi skyper. Kanskje blir det bedre da. Men vi som kommuniserte via mobilen hadde helt grei oppløsning. Sigri brukte mesteparten av tiden til å vise fram båten. Det var vi voksne ikke helt forberedt på, så alt av rot ble blottlagt for hele 6. klasse i Vik skole. Også en sovende lillebror dukket opp på storskjerm. GØY Å SNAKKE DIREKTE To venninner, Frida og kusine Andrine, stilte spørsmål på vegne av klassen. Siden vi for tiden holder på med et fellesprosjekt om plast i havet, ville de vite litt om den plasten vi har funnet. Her på Atlanterhavssiden av Portugal er det jo rikelig med plastsøppel i havet rundt oss. Etter samtalen var det en smilende jente som oppsummerte: - Det var gøy å vise dem båten. De i klassen har forandret seg, men jeg har sett bilde av dem på WhatsApp så jeg har jo sett mange dem underveis, sier Sigri. |
AuthorGuri G. Oppegård, lærer for egne barn om bord i seilbåten S/V «Vega» Archives
August 2019
Categories |