Når mamma er en idiotlærer, skaff en ekstra elev!

Erik Sunde (10) fra seilbåten S/Y Lily har jobber med gangetabellen sammen med Sigri (11).

Når mamma er verdens verste lærer, kan løsningen være å rekruttere en ny elev.
 
De gøyeste skoletimene er når vi er ute og opplever samfunnet sammen. Men innimellom må vi gjøre matte og norsk på den gammeldagse måten. Vi må hente fram blyant og viskelær, sitte ned og snakke om gangetabell og geometri. Å sjonglere på rollene som lærer og forelder når motivasjonen tar et dypdykk, er krevende.
 
Det skal ikke store frustrasjonen til for at mamma er verdens mest idiotiske lærer. Jeg har hørt flere kreative løsninger på motivasjonsutfordringer, som å spille frøken-rollespill eller ta på seg en hatt når gjør skole. For oss har ikke dét vært løsningen.
 
Noe som virkelig har gjort susen er å hente inn unger fra andre seilefamilier.
 
VENNESKOLE Akkurat nå seiler vi fire båter sammen i St. Vincent og Grenadinene. I tre av dem er det norske barn i skolealder. Siden vi kom sammen har vi blandet ungene i noen timer om formiddagene, slik at de største har skole i én båt mens de minste sitter i en annen. I den tredje får småungene herje i fred.
 
Å skifte miljø og blande ungene har vært enormt motiverende for alle. Plutselig får læren uoppfordret skryt! En av mine barn kunne fortelle at å lære med en annen mor var som å ha skole på ordentlig, så bra var det!
 
Hos oss øvde vi på gangetabellen før helgen. Vanligvis må vi gjennom minst ett sammebrudd før skoletiden er over. Det er ikke så uventet, kanskje. Jeg husker selv opptil flere sammenbrudd da jeg pugget 6, 7 og 8-gangen. Men siden vi konsentrerer oss om grunnleggende ferdigheter mens vi driver hjemmeundervisning, er multiplikasjon en av tingene vi bare må igjennom.
 
MATTESMIL Da vi fikk en ekstra unge inn i vår klasse på to elever, løftet stemningen seg. Plutselig var gangetabellen morsom! Eller, det er kanskje å dra det litt langt. Men det var i hvert fall ikke oppkastkjedelig.
 
Vi bruker det vi finner for å hjelpe til med å lære multiplikasjon. Perler i ulike farger eller små sukkerposer har vært brukt som verktøy. Vi har også brukt kort med ulike tall på. Det spiller egentlig ingen rolle hva man bruker, men det vi opplever er at ungene blir motiverte når vi varierer. Det kjedeligste er når vi bare spør repeterende «Hva blir sju ganger tre?».
 
Ofte ser vi at det straks blir gøyere å lære hvis vi lager oss et spill. I perlespillet var poenget at vi skulle snakke minst mulig. Perlene brukte vi for å se hvilke tall som skulle ganges sammen. Tre grønne og sju brune perler på bordet, betydde 3 x 7. Det eneste ungene fikk si høyt var «3 ganger 7 er 21». Annen kommunikasjon måtte mimes. Rett svar ga tommel opp og stort smilefjes hos læreren. Feil svar ga ulike surgrimaser. Veldig enkelt, og passe festlig til at vi kunne holde på med en 5. klassing og en 6. klassing i ca 20 minutter.
 
Vi har også noen kort som var morsomme å bruke. De er til et spill med tema fra «Gubben og Katten». Poenget er at de har store tall og morsomme bilder, og dermed kan vi gjøre et mattespill ut av kortene. Denne gangen laget vi oss et enkelt gangespill, ikke ulikt perlespillet.