Når mamma er verdens verste lærer, kan løsningen være å rekruttere en ny elev.
 
De gøyeste skoletimene er når vi er ute og opplever samfunnet sammen. Men innimellom må vi gjøre matte og norsk på den gammeldagse måten. Vi må hente fram blyant og viskelær, sitte ned og snakke om gangetabell og geometri. Å sjonglere på rollene som lærer og forelder når motivasjonen tar et dypdykk, er krevende.
 
Det skal ikke store frustrasjonen til for at mamma er verdens mest idiotiske lærer. Jeg har hørt flere kreative løsninger på motivasjonsutfordringer, som å spille frøken-rollespill eller ta på seg en hatt når gjør skole. For oss har ikke dét vært løsningen.
 
Noe som virkelig har gjort susen er å hente inn unger fra andre seilefamilier.
 
VENNESKOLE Akkurat nå seiler vi fire båter sammen i St. Vincent og Grenadinene. I tre av dem er det norske barn i skolealder. Siden vi kom sammen har vi blandet ungene i noen timer om formiddagene, slik at de største har skole i én båt mens de minste sitter i en annen. I den tredje får småungene herje i fred.
 
Å skifte miljø og blande ungene har vært enormt motiverende for alle. Plutselig får læren uoppfordret skryt! En av mine barn kunne fortelle at å lære med en annen mor var som å ha skole på ordentlig, så bra var det!
 
Hos oss øvde vi på gangetabellen før helgen. Vanligvis må vi gjennom minst ett sammebrudd før skoletiden er over. Det er ikke så uventet, kanskje. Jeg husker selv opptil flere sammenbrudd da jeg pugget 6, 7 og 8-gangen. Men siden vi konsentrerer oss om grunnleggende ferdigheter mens vi driver hjemmeundervisning, er multiplikasjon en av tingene vi bare må igjennom.
 
MATTESMIL Da vi fikk en ekstra unge inn i vår klasse på to elever, løftet stemningen seg. Plutselig var gangetabellen morsom! Eller, det er kanskje å dra det litt langt. Men det var i hvert fall ikke oppkastkjedelig.
 
Vi bruker det vi finner for å hjelpe til med å lære multiplikasjon. Perler i ulike farger eller små sukkerposer har vært brukt som verktøy. Vi har også brukt kort med ulike tall på. Det spiller egentlig ingen rolle hva man bruker, men det vi opplever er at ungene blir motiverte når vi varierer. Det kjedeligste er når vi bare spør repeterende «Hva blir sju ganger tre?».
 
Ofte ser vi at det straks blir gøyere å lære hvis vi lager oss et spill. I perlespillet var poenget at vi skulle snakke minst mulig. Perlene brukte vi for å se hvilke tall som skulle ganges sammen. Tre grønne og sju brune perler på bordet, betydde 3 x 7. Det eneste ungene fikk si høyt var «3 ganger 7 er 21». Annen kommunikasjon måtte mimes. Rett svar ga tommel opp og stort smilefjes hos læreren. Feil svar ga ulike surgrimaser. Veldig enkelt, og passe festlig til at vi kunne holde på med en 5. klassing og en 6. klassing i ca 20 minutter.
 
Vi har også noen kort som var morsomme å bruke. De er til et spill med tema fra «Gubben og Katten». Poenget er at de har store tall og morsomme bilder, og dermed kan vi gjøre et mattespill ut av kortene. Denne gangen laget vi oss et enkelt gangespill, ikke ulikt perlespillet. 

Øivind Strand er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Da Guri tok hovedfag i marinbiologi for et halvt århundre siden, var Øivind veileder. Når vi bestemte oss for å undervise ungene selv mens vi bor på havet, tenkte vi at det kunne være kjekt å ha Øivind og kollega Tore Strohmeier som eksperter i naturfag. Heldigvis for oss sa de ja!
 
Da vi kom til sørkysten av Portugal i september, sendte Øivind oss en mail. Om vi var på Algarvekysten? Der var nemlig han, og han ville gjerne si hei til ungene og oss.
 
Vi møttes i en liten kystby øst for Portimao. For ungene var det skikkelig gøy å møte haveksperten som vi har snakket så mye om.
 
Noen dager i forveien hadde vi vært på tur i klippelandskapet Ponta da Piedade som ligger øst for byen Lagos. Klippene er egentlig gammel havbunn og består av enorme mengder fossiler. De fleste fossilene er skjell eller andre organismer som bruker kalk til å bygge huset sitt med. Vi lurte på hvor gammelt dette kunne være?
 
Øivind og Askil studerte fossilene lenge. Noen av fossilene var eldre typer av kamskjell, og nettopp kamskjell er arten som Øivind er ekspert på. Men han syns det var vanskelig å vite hvor gamle disse skjellene var, uten å undersøke med andre kilder.
 
Da han kom hjem til Bergen, sendte han oss en mail med mer info.
 
- Fossilene med skjellbitene er fra Miocentiden, det vil si at de er ca 11 millioner år gamle, skrev han i mailen. 
 
Her er en lenke til en nettside som har mer informasjon om fossilene i området. 
 
Det er utrolig motiverende for både ungene og oss å kunne kommunisere med disse dyktige og hyggelige fagfolkene. Da vi seilte over Atlanterhavet, sendte vi dem spørsmål om ting som dukket opp underveis. De svarte umiddelbart, og det de ikke kunne svare på selv ble videresendt til andre forskere som er internasjonalt ledende på feltet. Vi vil gjerne dele informasjonen og oppfordrer dere som leser til å følge med på ekspertsvarene som dere vil finne her! 

Matte og Norsk. To kjernefag som vi er spesielt opptatt av. Men akk, så vanskelig å følge opp.
 
Matte og norsk er de fagene er vi spesielt oppmerksomme på når vi driver hjemmeundervisning. Grunne er at dette er fag som ikke faller naturlig i hverdagen vår på samme måte som for eksempel språk og kulturforståelse.
 
Vi tror heller ikke forståelse i disse fagene kan oppnås ved skippertak. Samtidig er det disse fagene vi har flest krangler rundt.
 
KREVENDE FOR MOTIVASJONEN For selv om ungene lærer mye av å lese ei bok de har valgt selv, eller synger fra sangbøker mens de ligger framme på dekk, så trenger de å øve på rettskriving og ha en viss forståelse for grammatikk. Ingen av våre barn liker å skrive, for å si det forsiktig. Øynene ruller inn i skallen når de får en rettskrivningsoppgave.
 
Vi har prøvd å skrive reisebrev hjem til klassene. I starten var det motiverende å skrive noe direkte til klassekameratene. De overholdt til og med fristene. Men når nyhetens interesse forsvant, så falt også motivasjonen.
 
Begge bruker iPad når de skriver reisebrev. Sigri (6. klasse) har valgt å bruke en app som heter Book-creator. Her kan hun lage en minibok med tekst, bilder og tegninger. Når hun er ferdig, konverterer det hun har laget til en PDF-fil og sender det til klassen via appen Showbie.
 
Askil, 3-klassingen, bruker iThoughts. Det er egentlig et program man skal bruke til å lage tankekart (og til det fungerer det helt genialt!). Men Askil har funnet ut at han vil bruke det til å lage reisebrev med. Klassekontakt Kjell Dagsloth forteller at de har brukt brevene på samme måte som man bruker powerpoint på den interaktive tavlen i klasserommet. Elevene har hatt samtaler rundt de temaene Askil har skrevet om, og diskutert spørsmål som har dukket opp. Ifølge lærerne har dette fungert veldig fint.
 
For oss er det ekstra gøy når ting vi gjør der vi er, kan resultere i at elevene hjemme lærer mer.
 
GODE RÅD FRA FAGFOLK Men tilbake til motivasjonen. Vi har litt utfordringer der i matte og norsk. Jeg snakket med Anne-Lise Valstad om dette i dag. Hun er forsker i pedagogikk ved Nord universitet og jobber på det vi før kalte lærerhøyskolen på Nesna. Hun er enig i at vi må ha litt struktur rundt det å lære grunnleggende ferdigheter i norsk og matte. Hun foreslo at vi skulle ta en egen prat med ungene om dette. Hvis vi skal fortsette, må vi ha noen kjedelige skoletimer med tradisjonell undervisning. Klarer vi ikke det, så kan vi heller ikke fortsette så lenge.
 
Vi har forståvidt snakket om det før, men da kom det midt i en krangel og det er kanskje ikke så lurt. Nå må vi være enige om å gjøre disse timene så smertefrie som mulig. Det er ikke lett, kanskje særlig fordi det er vanskelig å skille rollene mellom foreldre og lærerforeldre.
 
Hvis det er noen av dere som leser dette som har gode erfaringer, så kom gjerne med innspill på guri@voyagingvega.com!

Midt blant badende turister på Algarvekysten kan man finne forsteinede skjell som er mange millioner år gamle, og avtrykk fra dinosaurer.
 
SKJELL I FJELL Vest for den portugisiske kystbyen Lagos kneiser hvite kalkklipper over havet. Dønningene har jobbet med det porøse berget og dannet et spektakulært grottesystem, som mange tjener gode penger på å guide turister igjennom.
 
Det som er mindre kjent, er at dette er gammel havbunn.
 
Men den som ser etter, vil raskt oppdage marine fossiler på kalkveggene som omkranser de små badestrendene. De er fra tidsepoken tidlig Jura (201-174 millioner år siden).
 
På denne tiden vandret de første dinosaurene på jorda. Naturhistorisk museum i London har en fin digital tidslinje over de ulike epokene med dinosaurer. Den finner du her!
 
FOSSILER OVERALT Vi måtte vente til havet og vinden roet seg før vi kunne dra på ekspedisjon, men en tidlig morgen var forholdene helt perfekte. Alle i jollen og på med påhengeren, før turistene våknet. Da tidevannet trakk seg tilbake, fant vi ei bittelita strand bak en vakker klippeholme. Her var veggene spettet av marine fossiler.
 
Forsteinede kamskjell, rester av kråkeboller og strukturer som ser ut som kalkrørsormer lå helt synlig i klippeveggene. Enkelte forsteinede fossiler var revet løs fra veggen av det aldri hvilende havet, og rullet frem og tilbake på stranda blant runde rullesteiner.
 
Vi plukket noen fine skjellfossiler. Dem skal vi sende hjem til Vik og Berg skole så elevene i klassene til Sigri og Askil kan få se.
 
GAMMEL HAVBUNN Når man studerer de gamle klippene, ser man tydelig at veggene er delt inn i ulike horisontale lag. Over mange tusener av år har sedimenter lagt seg på sjøbunnen, og begravd døde organismer som har blitt liggende.
 
Etter hvert har sedimentene blitt forsteinet av trykket fra lagene som har lagt seg over, og til slutt har sand blitt berg. Når landhevingen nå har bragt sjøbunnen opp i dagen igjen, kommer skjellene til syne.
 
Det er vel verdt å stoppe opp og undre over alle de millioner av år som ligger mellom de ferske skjellene vi finner på stranda, de som nettopp har blitt skapt av en bivalv, og de forsteinede skjellene som dukker opp i klippeveggen. Til tross for alle årene imellom, er formen nesten helt identisk. Evolusjonen kom frem til en løsning som nesten ikke er endret på millioner av år.
 
DINOSAURSPOR Flere steder på Algarvekysten kan man finne spor av dinosaurer. I Salema og Santa vest for Lagos, er det flere fotspor som ligger oppe i dagen på strendene. Fotsporene har blitt dannet når dinosaurene tråkket over mudder som etter hvert ble forsteinet. I Portugal har man funnet spor fra både kjøttetere (carnivore) og planteetere (herbivore) dinosaurer.
 
Selv om man kan finne mange spor fra dinosaurtiden på Algarvekysten, er det likevel Lourinha, som ligger mot Atlanterhavet nord for Lisboa, som regnes som senter for dinosaurfunnene i Portugal. Her er de fleste skjelettene fra dinosaurer funnet, og i alt er minst 26 ulike arter beskrevet i landet. Flere av dem har ikke blitt funnet andre steder.
 
Fine lenker:
Fossiler på Algarvekysten (engelsk)

Artikkel i Algarve Resident (engelsk)
Dinosaurs walked on the beaches in Lagos?

En tur på butikken er matte i praksis. 

Fag: Matte og norsk
 
VALUTAREGNING Vi er for tiden i Portugal, og her er valutaen euro. I Portugal bruker de mynter og sedler i større grad enn vi gjør hjemme, og barna våre har ofte ett par euro i lommen når vi drar inn til land. Men vi oppdaget at særlig 3. klassingen ikke helt skjønte hvor mye én euro egentlig er verdt (annet enn at det bare er nok til en liten is) , derfor har vi valgt å jobbe med valuta denne uken.
 
I går fant vi oss et fint sted på land med utsikt over havna her i Cascais, som ligger rett utenfor Lisboa. Jeg (Guri), Sigri og Askil snakket først om begreper rundt valuta. Hva betyr det egentlig? Hvilken valuta har vi i Norge? Hvor mye er en norsk krone verdt i forhold til svenske og danske kroner, og i forhold til euro?
 
Jeg syns det er viktig at de forstår hva begrepene betyr, før vi begynner med selve regnedelen. Mens 6. klassingen hadde de fleste begrepene inne allerede, var det vanskeligere for Askil. Samtidig har han et forhold til euromynter nå etter en måned i Portugal, og det gikk ikke så lang tid før han forsto hva valuta betyr.
 
MATTE PÅ BUTIKKEN Vi hadde bestemt oss for å gjøre dagens handletur til en del av matteundervisningen. Sigri og Askil satte opp en liste på skole-ipaden over vanlige matvarer de mente vi trengte; yoghurt, frokostblanding, brød, tomat og agurk. Slike ting.

Egentlig hadde vi tenkt å bruke litt av tiden i butikken til å notere ned hva varene på listen deres kostet. Det hadde nok også vært det lureste, skulle det vise seg. Men når vi var der inne var vi så sultne at vi handlet i en fei og dro tilbake til båten. Vi hadde jo kvitteringen.
 
Hvis det er én ting som ikke fungerer for oss, så er det når opplæringen vår blir lik klasseromsundervisning. Ungene hater at vi leker lærere. Blir vi sittende stille inne med en oppgave, er det full krangel etter noen minutter.
 
DAG TO Kvitteringen vi tok med fra butikken var selvsagt på portugisisk. Vi snakker ikke språket, så vi måtte oversette ganske mye før vi fant matvarene ungene hadde skrevet ned på listene sine dagen i forveien, og jeg hjalp til.
 
Sigri skrev ned 10 matvarer med de korresponderende prisene, mens Askil nøyde seg med fem. Deretter skulle de bruke dagens eurokurs for å regne om til kroner. Vi gikk inn på DNBs valutasider og fant dagens kurs til å være 9,78 for salg av euro. Askil rundet av til 10.
 
MOTIVASJON PÅ BUNN Oppgaven var i vanskeligste laget for 3. klassingen. Det ble en del krangel før vi var ferdige. Motivasjonen sank mens vi oversatte fra portugisisk. I tillegg var det en del norsk rettskriving av matvarene som måtte på plass før vi kunne starte med selve regningen. Noen ganger må man bare kjøre oppgaven helt igjennom, for å skape forståelse for problemstillingen.
 
Jeg tror de siste to dagene med valuta gjør at både Askil og Sigri får en bedre forståelse for verdien av prisene på varer og tjenester framover. Når vi nå skal kjøpe is i kiosken på stranda, skal Askil få regne om prisen til norske kroner. 
 
Etter hvert tror jeg nok det vil sitte. 

Når vi er langt hjemmefra, er det godt å kunne Skype med gamleklassen. Det gjorde Sigri i dag.
 
​
SAVNER VENNENE Sigri skulle gått i 6. klasse. Det gjør hun for så vidt også, men hun følger naturlig nok ikke undervisningen hjemme nå når vi bor på seilbåten.
 
Klassekameratene er det Sigri savner aller mest. De to mindre brødrene har hun allerede fått en overdose av. Hun kjenner at det skulle vært godt å stikke avgårde med sine egne venner, derfor var det ekstra fint å kunne skype med hele klassen i dag.
 
- Jeg syns det er viktig å ha kontakt med klassen hjemme, fordi da glemmer ikke jeg dem og de glemmer ikke meg, sier Sigri.
 
PÅ STORSKJERM Vi koblet oss opp via mobil-nettet, men det var bare delvis vellykket. Bildet fra oss ble ganske kornete når Sigri var på storskjerm. Vi ble enig med klassekontakt Karl-Henrik Lange om at vi skal være koblet opp til nettet i en marina neste gang vi skyper. Kanskje blir det bedre da.
 
Men vi som kommuniserte via mobilen hadde helt grei oppløsning.
 
Sigri brukte mesteparten av tiden til å vise fram båten. Det var vi voksne ikke helt forberedt på, så alt av rot ble blottlagt for hele 6. klasse i Vik skole. Også en sovende lillebror dukket opp på storskjerm.
 
GØY Å SNAKKE DIREKTE To venninner, Frida og kusine Andrine, stilte spørsmål på vegne av klassen. Siden vi for tiden holder på med et fellesprosjekt om plast i havet, ville de vite litt om den plasten vi har funnet. Her på Atlanterhavssiden av Portugal er det jo rikelig med plastsøppel i havet rundt oss.
 
Etter samtalen var det en smilende jente som oppsummerte:
 
- Det var gøy å vise dem båten. De i klassen har forandret seg, men jeg har sett bilde av dem på WhatsApp så jeg har jo sett mange dem underveis, sier Sigri. 

Jeg vet ikke helt hvem som var mest spent på den første skoledagen om bord i båten, men noe sier meg at det var oss voksne. 

TIDEN SOM GALOPPERER For et års tid siden bestemte vi oss for å dra på jordomseiling. Vi har tre barn, og to av dem er i skolealder. Sigri (11) er på 6. klassetrinn, mens Askil (8) skulle begynt i 3. klasse.
 
Mange har spurt oss om hvordan vi skal løse skolegangen til ungene mens vi seiler, flere med dårlig skjult forferdelse bak nysgjerrigheten. Vi opplever det som noe av det mest spennende vi skal i gang med.
 
Vi har lenge kjent at vi ikke har hatt særlig mye tid til å følge opp ungene våre i hverdagen. Når barna kommer i skolealder slukes tiden. De pendler fra den ene institusjonen til den andre, og det er i stor grad andre voksne som står for opplæring og oppdragelse av våre barn.
 
Når vi nå velger å seile mens ungene fremdeles er små, er en vesentlig årsak at vi ønsker å bruke av tiden vår til å lære ungene det vi mener de bør kunne på deres eget nivå-, i hvert fall for en liten periode av livene deres. 
 
SAMARBEID MED HJEMMESKOLEN Det er vi foreldre som er driverne i opplæringen av barna. Samtidig samarbeider vi med hjemmeskolene i Sømna kommune, Berg skole og Vik skole. Skolene har digital undervisning. Det betyr at alle elevene har skole-iPad og bruker digitale hjelpemidler i det daglige. Skolene bruker også lærebøker, men kanskje særlig i starten er iPad en viktig læringsressurs. Kommunikasjonen mellom skolen og foreldrene foregår også i stor grad digitalt i en app som heter Showbie. Her laster vi ned ukeplaner og får informasjonsbrev.
 
Denne digitale infrastrukturen gjør det lettere å få støtte til undervisning uten at man fysisk er tilstede. Og man kan gjennomføre prosjekter sammen med ulike geografiske utgangspunkt. Det er dette vi skal gjøre i høst i et tverrfaglig prosjekt med tema «Plast i havet». Du kan lese mer om prosjektet her!
 
Den viktigste opplæringen for barna våre blir likevel den som skjer i det daglige. Vi har tenkt å ha realistiske planer for egenundervisningen. Klarer vi to timer konsentrert skoling fem dager i uka i snitt, er vi fornøyde. Samtidig prøver vi å snike inn læring der det faller seg naturlig. Når Sigri i sommer lurte på om pålegget seilaks var så rødt i kjøttet fra naturens side, fikk vi mulighet til å lære henne om fargestoff i mat og E-nummer. Vi satt i ca 45 minutter og snakket om dette, hentet informasjon på nettet og sammenliknet E-nummer med de andre matvarene på frokostbordet. Det ble en fin samtale som vi har kommet tilbake til utover sensommeren.
 
FØRSTE SKOLEDAG Mandag denne uken skulle vi ha første skoledag om bord. Det gikk ikke helt bra. Vi skulle sikkert ha lastet ned appene og logget oss inn i skolesystemene før vi dro hjemmefra, men da var alt bare kaos. (Spesielt interesserte kan lese mer om det her!). Her i havnen i Póvoa de Varzim i Portugal er nettet ustabilt. I tillegg syntes ungene det var k-j-e-d-e-l-i-g at foreldrene plutselig lekte lærere. Vi ga opp før de to timene hadde passert.

Tirsdag gikk det bedre. En av oppgavene barna har er å sende reisebrev hjem til klassene jevnlig. Vi bestemte oss for å begynne med første reisebrev, og aller først starte med et tankekart for å strukturere teksten. Ungene bruker appen iThoughts for å lage tankekart, et enkelt og intuitivt program. Man kan utvide med så mange nivå man ønsker, og legge inn bilder og bildetekster i tankeboblene. Askil ble så ivrig at han bestemte seg for å lage reisebrevet i iThoughts.

Sigri ville derimot lage et kapittel i en bok-app som heter Book Creator. Her kan hun også legge inn bilder og leke seg med ulike fonter og farger. Vi syns ikke det er så farlig om hun tar litt av på dekoren, så lenge hun har motivasjon til også å skrive tekst.
 
Når vi har hatt besøk på båten, har begge vist fram prosjektene sine og formidlet arbeidet muntlig. Det er mye læring i å forklare tankegangen i prosjektene sine muntlig. I tillegg har de selv oppdaget skrivefeil som måtte rettes på.
 
I dag torsdag skal vi sende arbeidene over til skolene, slik at elevene hjemme får et innblikk i livet ombord i båten. Kanskje kan det inspirere noen av dem til å lære om verden der ute.